Kari Asbjørg Jordhus 22.2.1943 - 28.6.2026 

Kari ble født og vokste opp på gården Jordhus på Løkken. Våren 1980 kom hun på prøvebesøk til Jøssåsen og ikke lenge etter fikk hun fast plass. Jøssåsen besto den gangen av et våningshus med tilhørende fjøsbygninger. Hun begynte å arbeide i fjøset og på vevstua.

Kari var en flink og nøye veverske, og hun var særlig stolt av at hun kunne veve fiskebeinsmønster. Flere dressjakker ble laget av dette stoffet. Etter hvert fikk hun flere oppgaver. Hun var dyktig i husholdningen, både med vasking og matlaging, og senere begynte hun også å arbeide på bokverkstedet. De siste årene trappet hun ned arbeidet, men selv om hun hadde passert pensjonsalderen, ga hun seg ikke. Hun ville jobbe.

I 2013 kunne hun til sin store glede flytte inn i en av de nybygde omsorgsleilighetene på Mortenshus. Da hun etter hvert ble mindre mobil, flyttet hun til leiligheten med utsikt over plassen foran salen. Derfra kunne hun følge med på livet på Jøssåsen når hun selv ikke orket å delta i aktivitetene. Mange husker hvordan hun banket på vinduet når noen gikk forbi, for å få oppmerksomheten deres, og vinket med et smil.

Fritiden brukte Kari gjerne til å se på bilder av familien og gården hjemme. Hun var glad i søsterens barnebarn og viste gjerne fram bildene sine. Hun likte å legge kabal, tegne, og iblant skrev hun brev til søsteren sin. Hun satte pris på rolige turer hvor hun kunne ta en kopp kaffe og sitte og se på folk. Særlig barn tryllet fram et smil på ansiktet hennes.

Selv om hun sjelden kunne fristes til å spise kake, ble det iblant et stykke fyrstekake i skjul. Den samme kaken bakte vi også til bursdagen hennes, etter morens oppskrift. Tradisjoner betydde mye for Kari.

Kari kunne være bestemt når hun først hadde gjort seg opp en mening. Samtidig var hun glad i å hjelpe til og ønsket å være til nytte.

For 3,5 år siden, etter mer enn 40 år på Jøssåsen, flyttet Kari til helsetunet i Vikhammer, hvor omsorgsbehovet hennes kunne ivaretas på en bedre måte. Hun fortsatte en stund å arbeide på bokverkstedet, men måtte etter hvert kaste inn håndkleet og ble heltidspensjonist. Hun savnet Jøssåsen og gledet seg alltid over besøk fra gamle kjente.

Gjennom 42 år på Jøssåsen ble Kari en del av historien og fellesskapet vårt. Vi kommer til å huske hennes vilje til å hjelpe, arbeidsinnsatsen, vinkene fra vinduet, gleden over familien, stoltheten over hjemgården og de mange små øyeblikkene som gjorde henne til den hun var.