Mandag den andre Desember hadde vi en adventsspiral i Yggdrasil for å markere starten på adventstiden.

Adventspiralen er et vakkert og stemningsfullt ritual, spesielt kjent innenfor den antroposofiske bevegelsen og steinerskolene. Denne tradisjonen, som har blitt praktisert siden begynnelsen av det 20. århundre, er sterkt preget av antroposofiens syn på menneskets åndelige utvikling og forholdet mellom natur og kosmos. Ritualet er ment å forene det fysiske og åndelige gjennom symbolikk og opplevelse, og inviterer deltakerne til å reflektere over lysets kraft i mørket, både i naturen og i deres eget indre liv.

Hva er adventspiralen?

Adventspiralen innebærer at deltakerne går gjennom en spiral laget av granbar, ofte i et mørkt rom kun opplyst av få stearinlys. I midten av spiralen står et stort lys, som representerer lyset i mørket – et sentralt tema i adventstiden. Hver deltaker som har lyst, går inn i spiralen med et slukket lys (vanligvis et stearinlys i et eple). Når de når midten, tenner de sitt lys fra det lyset i midten, og bærer det deretter tilbake gjennom spiralen. På veien tilbake plasserer de lyset et sted i spiralen, slik at hele rommet etter hvert fylles med lys fra mange individuelle lys, som til sammen skaper en vakker og opplysende helhet.

Symbolikk og antroposofisk betydning

Adventspiralen er rik på symbolikk. Spiralen i seg selv er et eldgammelt symbol som representerer livets sykliske natur, personlig utvikling og menneskets reise mot åndelig oppvåkning. I den antroposofiske tradisjonen er spiralen også knyttet til jordens og menneskets forhold til kosmiske rytmer. Rudolf Steiner, antroposofiens grunnlegger, så på naturens sykluser som en manifestasjon av åndelige prosesser, der mørketiden i vintersolvervets nærhet representerer en tid for indre refleksjon og forberedelse til gjenfødelsen av lyset – symbolisert gjennom julens fødselshistorie.

Det sentrale lyset i adventspiralen representerer Kristus-lyset, eller det universelle åndelige lyset som skinner i mørket og viser veien for mennesket. Reisen inn i spiralen, der deltakerne går mot lyset, kan tolkes som en reise innover i seg selv, mot erkjennelsen av sitt eget indre lys og forbindelsen til noe større. Når de så går tilbake ut av spiralen med sine tente lys, reflekterer dette hvordan de bringer lyset ut i verden, både bokstavelig og symbolsk.